Hvem var jeg? Hvem er jeg nå?

Jeg var en forskremt mus som var redd for å tråkke galt av frykt for å skille meg ut. Alene i intet, som en sirkel rundt kloden i påvente av at fremtiden skulle snu´s.

Jeg ser på meg selv nå, og jeg er ikke på villspor lenger! Jeg er selvbevisst mine behov og tanker. Følelsene blir deretter, ekte og usofistikerte. De klarer seg selv ved god hjelp av meg. Mitt indre tar hånd om det. Jeg følger bare veien som legges ut foran meg. En vei som jeg har lengtet etter som jeg ubevisst har gjort feiltrinn før. Jeg elsker meg selv og alle mine indre barn. Jeg skal sørge for de og meg, og elske meg selv så lenge jeg lever. Jeg skal oppnå noe her i verden ved bevisstgjøring av menneskers indre behov og glød. Jeg fyller meg selv fullt og helt ved hjelp av kun meg selv. Jeg har styringen over livet nå. Ingen kan komme å forkludre min verden, hvis jeg ikke selv tillater det. Jeg er bare helt RÅ! Og blir bare RÅERE og RÅERE!!:) Elsk deg selv som din neste.

Simone Kristiansen (skrevet ca 2008)

PÅ TVERS AV OSS SELV

Hvor mange kan med hånda på hjertet si til seg selv at «jeg elsker meg selv, jeg lever det livet jeg ønsker meg, og jeg lever i harmoni med meg selv?» De som ikke klarer det, lever på tvers av sitt sanne jeg. Vi har gitt fra oss makten til andre som vi tror vet best hvordan vi bør leve livet vårt. De som har formet vår falske personlighet, og ut ifra denne feile personligheten velger vi ofte feile valg her i livet. Vi kan ikke enkelt skylde på våre foreldre, de har heller ikke lært noe annet. Vi er alle «offere av offere». Å leve et liv vi egentlig ikke ønsker oss, er å leve med løgner. Vi utgir oss for å være noe vi ikke er. Å være noe vi ikke er, koster oss enormt med krefter. Mange av de jeg kjenner klager.. får ikke sove, er konstant trøtt, ukonsentrert, har Alzheimer light, vondt i hodet, er utbrent (et symdrom som blir mer og mer utbredt), vi utvikler sykdommer som kunne vært unngått hvis vi hadde levd i pakt med oss selv. Så pøser vi på med medisiner og lurer kroppen til å tro at den orker mer. Vi lurer kun oss selv. Vi legger lokk på smerten, så fortsetter vi å leve på tvers av oss selv en stund til. Vi er eksperter. På å skylde på omgivelsene rundt oss for vår egen elendighet. Men vi har faktisk et ansvar her i livet, og det er å ta fullstendig ansvar for oss selv. «Men det er jo egoistisk» tenker flere. For vi er tross alt oppdratt til å ta vare på andre, og sette oss selv i baksetet. Hvor langt kommer vi før vi kræsjer, når vi ikke har styringen selv. For å kunne være noe for noen andre må vi først og fremst være noen for oss selv. Vi må først og fremst ta vare på oss selv for å klare å ta vare på andre. Når vi er i ett med oss selv og kjærligheten vil bidraget fra oss kommer fra hjertet og ikke på tvers av vår sannhet. Et menneske som lever i pakt med sitt sanne jeg og er et fornøyd menneske, er full av pågangsmot og dermed til nytte og glede for andre mennesker. Den som søker lykken kun utenifra, vil alltid legge sin lykke i andres forvaring. For å bli lykkelige må vi komme inn til kjernen i oss selv. Ekte lykke kommer innenifra, og er ubetinget. Vi mennesker består av alt vi noen gang vil trenger. Vi har kraften i oss. Hvis alle mennesker på denne kloden hadde levd i fullstendig harmoni med seg selv, er jeg sikker på at det ikke ville være krig i verden. Makt, begjær og ondskap er noe vi ikke vil kjenne til hvis vi elsker oss selv fullt og helt. 

Det er min sannhet…

Simone Kristiansen (skrevet ca 2008)